Tilgivelsens kunst

(Magnus Grønneberg)

Jeg tenker ofte på tilgivelsens kunst

men det tar sin tid

hva hadde vi vært om vi fikk sjansen på ny

en gang til

om pilen treffer deg uten en lyd

inn som en skygge og ut som et lys

da kan vi ta det vi har du og jeg

å starte det hele på ny

Jeg tenker ofte på det barnet jeg var

det har ikke blitt glemt

men det fins huller det fins grøfter og rom

hvor fortid er gjemt

så skal du vokse opp å svare for mangt

å vende kinnet til

å se tilbake men ikke stå fast

mens kurven fyles opp med ting

Jeg tenker ofte på tilgivelsens kunst................

Jeg tenker ofte på den dagen du kom

inn i mitt liv

det ble en storm og vi ble kastet til værs

rundt og ned igjen

jeg tenker opfte på at du er min venn

og alt jeg ønsker er å ha deg som den du er

og langt forbi

Jeg tenker ofte på tilgivelsens kunst................